HOME  |  CONTACT US  |  LOG-IN  |  MISSING PERSONS  |  FARMS
 

 Notes


HomeHome    SearchSearch    PrintPrint    Login - User: anonymousLogin    Add BookmarkAdd Bookmark

Matches 1 to 50 of 62

      1 2 Next»

   Notes   Linked to 
1 Hengte seg 18/10 1749 Anna Andersdatter
 
2 Var Tvilling Karolina Maria Andersdatter
 
3 Sønnesønnsdatter av Lensmann Aron på Valla Syneve Helene Andersdatter
 
4 Omkom i Saltstraumen Jakob Hveding Andersen
 
5 Ca. 200 meter nedenfor Skunken fant sønnene Ole og Kristen Perler og Mynter under ei helle en dag da de kjørte jord og torv. Dette funnet er nå på Oldsassamlingen Ole Andersen
 
6 Omkom i den store gravferdsullykka på Nordstranda 1834 Marta Maria Arnsdotter
 
7 Omkring 1520 var han med på å drepe Torjus Gangsei sammen med sin far. Torjus Gangsei hadde "sladret" på bygda at han hadde "sove med kona" til Aslak Ålveson. Boten for drapet ble satt til 12 Riksdaler under rettsaken i 1523.  Tjøstolv Aslaksen
 
8 Døde på hjemtur fra Bergen. Gravlagt i Kinn ved Flora Jo Danelsson
 
9 I 1260 ble det planlagt å få Magnus gift med Ingeborg, datter til den i1250 myrdede danske Konge Erik Plogpenning og dennes tyskfødte Dronning Jutta av Sachsen. Frieriet ble fremført først hos hennes morfar, Hertug Albrecht, dernest i 1261 hos hennes danske formyndere. Hun ble så henteti Danmark av Biskop Håkon og andre norske høvdinger i juli 1261, uten at noe formelt samtykke fra den danske konge forelå. Muligens ble det handlet så hurtig fordi Birger Jarl i Sverige ønsket å få henne gift med en av sine sønner. Bryllupet sto så i Bergen med stor stas, og den 14.09.1261 ble begge kronet av Erkebisp Einar. Ingeborg Eriksdatter Dronning av Norge
 
10 Reddet 7 mann på kvelvet da hun var 97 år gammel Anna Dorthea Hendrichdatter Eng
 
11 Didrik Grubbe var en av Ålborgs rikeste menn. Han var Rådmann i flere perioder i Ålborg og han ble Borgermester der i 1630.

Han eide og bodde i Toldergården på Gammeltorv. Han kjøpte også "Det Gamle Slot med Enghave" av Kongehuset.

Slottet ble solgt av hans arvinger i 1643. Hans store formue ble delt mellom arvingene og ble grunnlaget for stor velstand for etterslekten. 		Didrik Grubbe
 
12 Døde av hjerneblødning Hans Chrestian Hansen Haavik
 
13  Baron og Ridder Jon Hafthorssøn
 
14 Omkom i Saltstraumen. Han var på vei med robåt fra Bodø med Teglesten til huset
han skulle bygge i Gillesvåg. Kanske steinen forskøv seg slik at han forulykket.
 		Hans Rikhard Johan Hansen
 
15 Se egen side Gregers Hultin
 
16 Omkom i Straumen Anna Kristine Jakobsdatter
 
17 Hans sølvarbeider finnes enda i Danske kirker. Flere av hans arbeider er utstilt på Museumet i Ålborg.
 		Mikkel Jensen
 
18 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Ole Jensen
 
19 Omkom i den store gravferdsullykka på Nordstranda 1834 Johan Jensson
 
20 Flyttet til Nesna 7 Februar 1865
(trolig til Morfar's gård) 		Johan Antonius Johannesen
 
21 Havtore Jonsson til Sudreim. Sysselmann og riksråd. Født omkring 1275.Død 1320 på Sørum (Sudreim,
Skedjuhof)), Sørum (AK).
Av hr. Jon Ivarssons barn var formodentlig hr. Havtore den eldste. Hanble trolovet med kongedatteren Agnes
Håkonsdatter i 1302. Hun var dengang neppe stort mer enn 10 år gammelslik at ekteskapet mellom dem derfor først
kan være inngått flere år senere, sannsynligvis omkring 1307. Antageligvar det i forbindelse med
bryllupsfestlighetene at hr. Havtore fikk ridderslaget, og sannsynligvissamtidig må han være blitt utnevnt til baron.
Han nevnes vel i kildene aldri uttrykkelig som baron, men i et brev av29.06.1312 (DN IV 95) som han medutsteder,
nevnes han foran hr. Snare Aslaksson, som gis baron-tittel i et brev av20.03.1308 (DN IX 79). Sistnevnte datum blir
altså «terminus ante quem» også for hr. Havtores utnevnelse. Ved denkongelige forordning av 17.06.1308 ble det
nemlig bl.a. bestemt at baron (lendmann)-titelen for framtiden ikkeskulle utdeles.
Trolovelsen med jomfru Agnes hadde sikkert sin politiske mening som etledd i kongens forbund med
lendmannsaristokratiet. Trolovelsen fant sted samtidig med at kongensektefødte datter Ingebjørg ble trolovet med den
svenske hertug Erik, og samtidig med vedtaket om nye regler for denkongelige arvefølge og for formynderstyrelsen.
Etter de nye regler ble det mulig at også en uektefødt kongsdatters sønnkunne arve tronen.
Navnene Hafþórir og Hafþórr synes i begynnelsen av 1300-tallet å gå overi hverandre. Hr. Havtores navn gis som
regel førstnevnte form, mens hans to sønner ofte bruker den kortere formi farsnavnet. Bortsett fra et tilfelle fra
Härjedalen ved midten av 1200-tallet er hr. Havtore den første bærer avnavnet i Norge. Derimot forekommer det på
Island allerede på 900-tallet og i de følgende århundrer, om enn megetsjeldent. Navnet ble imidlertid også brukt i
Sverige, og det sannsynligste er vel at det er kommet inn iSudreims-ætten gjennom inngifte i en svensk ætt.
Sammen med faren var han tilstede i Mariakirken i Oslo i august 1309 vedhustruens halvsøsters trolovelse.
I medgift med hustruen fikk hr. Havtore av Kong Håkon 15 mindregårdparter på Romerike, men i brev av
09.01.1312 (DN I 132) tilbakekalte kongen denne disposisjon og skjenket istedet hr. Havtore og fru Agnes 6
markebol i Sorknes i Solør, antagelig hele denne gården. Selv ommedgiften således ikke var helt ubetydelig var det
altså ikke akkurat «det halve kongerike» hr. Havtore fikk med hustruen.Det var kanskje også pågrunn av dette at
kongen et par dager senere, i brev datert Bergen 13.01.1312, skjenket sinmåg «tuft ok gard varn j Sarpsborgh med
lyckiuni ok fossenum allt vt i mitt arennar sua bræitt lyckian gjengrbræitt ofuan til» (DN III 97):
«Hakon með guðs miskunn Noregs konongr son Magnus konongs sændir allummonnum þæim sæm þetta bref sea
eða hoeyra q. g. ok sina. ver vilium at þer vitir. at firir hollrarþionostu saker. er ver hafum jamfnan roeynt af herra
Hafþore Jons syni maghe vaarom þa hafum ver gefuet hanom ok hanslogleghom ærfingia æftir hann till æfuenlegrar
[æig]nar tuft ok garð varn j Sarpsborgh með lyckiunni ok fossenom allt vti mitt arennar sua bræitt sem lyckian
gengr bræitt ofuan till, skal hann þessa sama tuft ok foss vpp latabyggia ser til handa ok sinom ærfuingium, af þui
firirbiodom ver huærium manne þessa vara [giof at] hindra eða talma firirhanom eða hans ærfingium, j nockorom
lut. nema huæ[rr sem þat gerer] vili sæta vare sannre ræiði. Var þettabref gort j Biargvinn s[iau] nattom æftir
þrettanda dagh jola a þrettanda are rikis vars, herra Biarne Auðunar sonjnsiglaðe en Thorgæir klærkr ritaðe.»
Sammendrag:
Kong Haakon Magnussön giver Hafthor Jonssön og Arvinger sin Gaard og Tomti Sarpsborg (Borregaard) med
Lykken og (Sarp-) Fossen til midt i Aaen langs Lykkens Bredde.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Ved senere Segl forbundetmedkgl. Stadfæst. af 1447, 1470, 1474 og
1507.
Fra «Regesta Norvegica», Bind III 1301-1319, nr. 757:
«Gavebrev fra kong Håkon Magnusson til svigersønnen Havtore Jonsson: Forde tjenestene han har ytt kongen,
får han og hans lovlige arvinger kongens tomt og gård i Sarpsborg medjordstykket og fossen.
Bjarne Audunsson beseglet, Torgeir klerk skrev.»
Av senere kongers stadfestelsesbrev og en riksrådsdom av 01.02.1474fremgår at gaven gjelder Borregård med
tilhørende fossefall, en eiendom som forble i hr. Havtores etterslektseie til inn på 1600-tallet (DN III 903):
«Wij Hans meth gudz nade hoghboren førstis konningh Cristierns son karadkung til Danmarck retter arffwinge til
Noriges rige hærtogh i Sleszwigh greffue j Holsten Stormaren Oldenborg ocDelmenhorsth gøre alle witherligt anno
domini mcdlxx quarto ath skicket wor for oss oc for wort elskeligt radhkyndermøsse affthen j communet i Oslo her
Swen Galle poo then ene sidhe oc Hans Eder poo then andre sidhee poo sinhusfrwes weghne. kerde forne Hans
Edher till her Swen Galle om en gardh som Borgergardh hether oc qwern ocqwernefoss meth som ther til ligger
liggendes i Sarsborgh oc en annen qwernefoss som hether Steenbeck. thedeforne Hans Edher oss breff som lwder
poo forne Borgergardh oc qwernefoss som thette wort breff er wederfestfwnne wij for retthe ath forne Hans Eder
poo sin husfrwes weghne [Her er i Originalen udeglemt: skall beholdeeller noget lignende] Borgergardh oc
qwernefoss til ewerdeligh eye henne oc hennes arffwinge en Steinbecksqwerne bruge oc beholde swo lenge som wor
nadige herres kunges breff vtwiser en hwat som her (Swen) Galle haffuervpboret aff renthen aff forne qwerne sidhen
the komme j qwersethningh thet skall han j geen giffue jnnen thette ocposke. ther meth wore the wenner oc
welsothe om alt thet som them j mellom haffwer waret. Jn cuius reitestimonium secretum nostrum presentibus
impensum.
Datum die et loco quibus supradictis.»
Sammendrag:
Den udvalgte Konge Hans og Norges Rigsraad paadömme en Sag mellem Hr.Svein Galle og Hans Eder angaaende
Borgegaard i Sarpsborg med Kvern og Fos samt Stenbek Fos, hvilket alttildömmes Hans Eder paa hans Hustrus
Vegne i Henhold til de vedheftede ældre Kongebreve.
Kilde: Efter Orig. p. Perg. i norske Rigsarkiv. Sigillat. forbundet medNo. 97,794, 886 og Kongebrev af 20 April
1507 nedenfor.
Hr. Havtore omtales som medutsteder av et par brev av 29.06.1312 (DN IV95) og 03.05.1314 (DN IV 107). Under
sistnevnte er hans segl bevart.
Tiden omkring 1300 var mer en tid for jurister enn for historikere. OmHåkon 5. på sitt siste var opptatt av
historiske vyer, kan være tvilsomt. Sikkert er at han, eller iallfallhans omgivelser, var opptatt med ved rettslige tiltak
å forebygge fremtidige farer. Den 20.04.1319, tre uker før kongen døde,utferdiget kansleren Ivar Olavsson,
merkesmannen Pål Eiriksson, kongens svigersønn Havtore og fem andrefremtredende menn et dokument (DN I 156)
i Tunsberg. De vitnet at de hadde lovet kong Håkon og svoret på dethellige kors «og mange andre helligdommer» at
de skulle overholde kongens ordning angående kongearv og formynderstyre.Dessuten hadde de svoret at de skulle
være forlikte og samrådige «og ikke dra inn noen utenlandske menn til åha borger, rå for sysler eller ha noen
myndighet over Norges konges undersåtter, verken under rikets arvingsmindreårighet eller siden når han er
fullmyndig». Dette er siste gang Hr. Havtore nevnes i live.
Kongen døde 08.05.1319 og hans svigersønn hr. Havtore kort tid senere.Ifølge Gottskalks annaler døde hr. Havtore i
1319, ifølge Flatø-annalene i 1320 (Isl Ann. VIII og IX). I et brevutstedt i Tønsberg mellom 08.05.1319 og
08.05.1320 omtales hr. Havtore som død. At hr. Havtore ikke medbeseglerunionstraktaten med Sverige som ble
utstedt i Oslo omkring 28.06.1319 (DN VIII 50) kan tyde på at han daallerede var død eller ihvertfall for syk til å
avgi møte.
Hr. Havtore var sysselmann på Romerike (DN I 213) og ihvertfall i 1319medlem av Riksrådet. Foruten Sudreim og
tallrike andre gårder på Romerike og i Solør må han ha eid adskillig godsi Borgesyssel. Enda i 1400 hadde således
Idd, Rokke og Eidsbergs kirker gamle tiendekrav på hr. Havtores arvinger(RB side 545 f, 565).
Som sysselmann på Romerike, og han bygsle bort bort kongens jordegods. Etvitne attesterer i 1331 den praksis
Havtore fulgte. Vitnet sier: «Jeg gjør kjent for dere at jeg var tilstededa Gisle på Odinshov lovet å sende ett
skippund malt av hvert bruk på Odinshov til herr Havtore, og godthavremalt, og det skulle føres til Sudreim hvert år
mens han (dsv. Havtore) hadde sysla, i stedet for den pliktveitsle somsysselmannen hvert år hadde rett til på
Odenshov.» Den avløste pliktveitsla hadde vært holdt hvert år «mellom julog Kyndelsmesse (dvs. 2. februar) for
sysselmannen og fem tjenere og fem mynder, gjennom et helt døgn med fullkost slik at sysselmannen ikke syntes å
mangle noe».
Det var som bortbygsler av kongens to bruk på Odingshov sysselmannen tokdenne pliktveitsla, og avløsningen. Om
han hadde tatt den i egenskap av kongens ombudsmann i alminnelighet,ville dette ellers vært like ulovlig, etter
Landsloven og senere forordninger. Ombudsmannens ulovlige tilleggsytelserblir i dette dokumentet betraktet som
ordinære, noe det gjelder å vitnefeste. De må altså ha vært utbredt.
Fra hans to sønner Jon og Sigurd nedstammer en tallrik etterslekt.
 		Baron Hafthor Jonssøn
 
22 Hans far het trolig Knud Messel og hans farfar het trolig Villum von Munster (fra Tyskland) Oluff Knudssøn
 
23 Ble funnet druknet i sjøen. Mulig ulykkestilfelle.
 		Einar Koller
 
24 Reiste til New York 6/9-1902
Skip Scandinavia
Reiste på nytt til USA 30/6-1908 		Erling Koller
 
25 Håkon Magnusson var den yngste sønnen til Magnus Lagabøte. Magnus haddegitt Håkon tittelen hertug, en tittel som var forbeholdt medlemmer avkongeætten. Hertugdømmet hans omfattet Østlandet, Agder, Ryfylke,Færøyene og Hjaltland, og som hertug hadde Håkon full regjeringsmyndighetog skapte sin egen administrasjon for hertugdømmet sitt, med Oslo somsentrum. Håkon ble konge da den eldre broren hans Eirik døde. Oslo ble nåsete for kongens kanselli og tok dermed over som rikshovedst
ad etterBergen.
Handelspolitisk holdt Håkon engelske kjøpmenn som handlet i Norge istramme tøyler, men han måtte gi tapt overfor de hanseatiske kjøpmennenesom nå virkelig begynte å få fotfeste i norske byer.Et noe anstrengt forhold til Danmark førte til at Håkon nærmet segSverige. Hertug Erik, broren til den svenske kong Birger, ble etter noeom og men gift med Håkons datter Ingebjørg. Hun var det eneste barnetHåkon fikk i sitt ekteskap med dro
nning Eufemia, og derfor fikk Håkonforandret tronfølgeloven til fordel for en eventuell dattersønn.
Da Håkon Magnusson døde i 1319 ble Ingebjørgs sønn, Magnus Eriksson kongei Norge. To måneder senere ble han valgt til Sveriges konge. Dermedbegynte unionstiden

 		Haakon 5. Magnussøn Konge av Norge
 
26 Underla seg landsdel for landsdel og satte Jarler etter seg for å styre. Tok odelen fra bøndene, skyldsatte og skattla hvert bruk etter hvert som han for frem. Enekonge etter slaget i Hafrsfjord. Døde sottedøden i Rogaland og er Hauglagt på
Haug ved karmsund.
 		Harald I Hårfager Halfdansson Konge av Norge
 
27 Også kalt Håkon den gamle. Var illegitim sønn av Håkon 3. Ble valgt til konge av birkebeinerne i 1217, men ble først godtatt av kirken i 1223. Håkons regjeringstid er kjent som en periode preget av en veldig vekst i den norske statsmakten.
Det var da den virkelige politiske samlingen av Norge fant sted.  		Håkon IV Håkonsson Konge av Norge
 
28 Konfirmert 4 November 1810 i Evje Gunder Landsverk
 
29 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Pernille Kierstina Larsdatter
 
30 Se egen side







 		Johannes Thomas Larsen
 
31 Emigrerte til USA 1870 med hele familien Nelson K. Larson
 
32 Trolig døde han av Pesten i 1602 Oluf Leidulsen Mjølhus
 
33 Se egen side Klement Andersen Munk
 
34 Benkt Nikulasson (Bengt Nikulassons ætt [væpnet arm]), nevnt 1388-1392, bosatt på Eiker. Titulert som ærlig mann (1388), velboren mann og vår tjener (1392). Navnet er skrevet Benedikt Nikulosson. Benedikt Niklessyni. Han fikk av dronning Margareta forlening med Eiker, Modum og Tverrdalene (Æikiar Modhæim ok Þwærdala) med alle Kronens visse inntekter med sakøre, større og mindre tegngilde og fredskaup og alle kongelige rett, Kobberviken i Drammen med skipstollen og kongelig ka
up som det kaster av seg. Akershus 6.3 1388 (DN I nr. 511). Forleningen for Æikiar Þwærdala oc Modhæim ble stadfestet av kong Erik 16.4 1392 (DN I nr. 539).  		Beinkt Nicolasson
 
35 Groserare, skipsreder, meget velstående. Under 1580-årene beklædte [han] stadens høgsta æmbete. Han hadde oppnavnet «Skræddare», av det at han innførte stoffer og hadde syatelier både for herrer og damer. Besøktes av hertugen og hertuginnan
av Nykøping samt den fyrstliga kammar- og kanslipersonalen  		Bengt Nielsen
 
36 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Anne Johanne Olsdatter
 
37 Kommer fra Lillejord i Tvedt Guru Olsdatter
 
38 Kommer fra Hemminghytt
Hennes far heter Ole Larsen også fra Hemminghytt 		Ingeborg Olsdatter
 
39 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Lovise Petrine Olsdatter
 
40 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Synnive Johanna Olsdatter
 
41 Kommer fra Storjod
Hans far het Ole Larsen, også fra Storjord 		Engebrette Olsen
 
42 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Jens Micael Olsen
 
43 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Lars Petter Olsen
 
44 Reiste fra Bodø vil Vadsø etter Elens død og giftet seg der på nytt. Ved folketelling 1900 er han bosatt i Trondheim med 3 barn født i Vadsø og sønnen Johannes Olsen født i første ekteskap som senere emigrerte til USA Nils Andreas Olsen
 
45 Hele familien emigrerte til USA i 1869 Ole Johan Olsen
 
46 Omkom på havet Hans Krestjan Olsson
 
47 Var Lagrettesmann ved besiktelsen av Hemnes Kirke i 1666 Aron Olsøn
 
48 Døde av Pesten i 1602 Astri Olufsdatter
 
49 Døde av Pesten i 1602 Knut Olufsen
 
50 Se egen side Korsridder Alexander Pedersen
 

      1 2 Next»